Valgkamp med stor K

Av Kai Steffen Østensen - 4. kandidat ved stortingsvalget.

I helgen vedtok Arbeiderpartiet å fjerne K-en i navnet i KRLE-faget – ikke omstridt for sitt innhold, men for sitt navn. Med støtte fra ulike religiøse organisasjoner, flertallet av biskopene i Den norske kirke og det nasjonale fagrådet for kristendomskunnskap og religionsvitenskap valgte et knapt flertall å endre navnet på dagens religionsfag. Vi vedtok med andre ord ikke å fjerne kristendommen. 

Likevel har vedtaket vekket sterke følelser i folk, og noen har valgt å uttrykke seg gjennom tastaturet. Kommentarfeltene har kokt og meningene har vært mange. Også politikere, både lokale og nasjonale, fra Høyre og Kristelig folkeparti har ytret seg. Hadde jeg trodd på alt som ble skrevet, ja, da hadde jeg trodd Norge gikk til grunne. Heldigvis, eller kanskje dessverre, er det bare valgkamp.

Hvis man tar en nærmere titt på kommentarene blir det sagt at Arbeiderpartiet driver en strategisk utsletting av kristendommen i Norge. For de som leser resten av partiprogrammet vil man se at det ikke stemmer. 

Ser vi på helheten i det Arbeiderpartiet vedtok ser vi en politikk tuftet på viktige verdier. Asylpolitikken er endret til barns beste. Skoleteam rundt de minste er vedtatt for å sikre at de sårbare ikke faller av, men heller løftes frem. Og kulturfeltet er lovet minst én prosent av statsbudsjettet med en Arbeiderparti-ledet regjering. Kulturfeltet som styrker satsingen på de yngste gjennom trosopplæring, som sørger for at sykehjemsprester kan fortsette samtaler med eldre og at kirkebygg stadig renoveres så vi har en plass å samles – både de i og utenfor den gamle statskirka. 

Jeg er selv kristen og sitter i bispedømmerådet for Agder og Telemark. Og jeg tror på det underet som gjenfortelles i Bibelen og som beskriver en uendelig kjærlighet til mennesket. Det underet som setter solidaritet i praksis og som understreker nettopp at de mest sårbare er like verdifulle som de med stor rikdom og innflytelse. 

Norge er et land hvor våre holdninger er tuftet på disse verdiene. De kristne verdiene; solidaritet, nestekjærlighet og dugnadsvilje for at alle skal med. Da er det rart å lese Høyres mange angrep på sosiale medier hvor blant annet jeg, som stemte for å ta bort denne K-en, plutselig ble selve årsaken til at den norske kulturarven svekkes. Jeg klarer ikke å forstå hvordan. 

Hvis vi først skal stille spørsmål til hvem som svekker de kristne verdiene, kan man jo stille spørsmålstegn med hvorfor Høyre i regjering kutter i stønader til de svakeste eller hvorfor Høyres utenriksminister sa nei til at fredsnasjonen Norge skulle støtte et internasjonalt  atomvåpenforbud i FN. 

K-en i KRLE sier ikke hvorvidt et parti hegner om vår kulturarv eller ikke. Det er det de politiske beslutningene som gjør hver gang en beslutning tas. 

Men K-en er et symbol. I 2007 ble det gamle KRL-faget dømt i den europeiske menneskerettighetsdomstolen fordi det var for forkynnende og fritaksmuligheten for dårlig. Innholdet ble endret, og faget fikk nytt navn – RLE – for å symbolisere denne endringen. K-en ble igjen innført for to år siden. Å ta ut igjen K-en og gi faget tilbake navnet det hadde fra 2008 til 2015 er ikke noe mer enn å formidle hva faget faktisk inneholder. 

Hva har så Arbeiderpartiet vedtatt? I en tid hvor urolighetene i verden stadig kommer nærmere Norge og hvor behovet for å føle trygghet blir viktigere, er det nettopp viktig at vi ikke lukker oss igjen, men åpner opp for mer nysgjerrighet på ulike folks kulturer og bakgrunn. Det siste vi trenger er et samfunn der vi stenger ute det ukjente. 

Jeg vil at mine barn skal lære å forstå det som skjer utenfor Norge. Jeg vil også at de skal ha verktøyene til å være nysgjerrig på folk som kommer til Norge, ikke frykte dem. Derfor tror jeg nettopp et fag som utfordrer barn og unge til å tenke selv, gjøre dem i stand til å være kritiske og øke forståelse for ulikhet og mangfold er en rett prioritering. 

Det er ikke til å komme fra at Norge blir mer sekulært og at flere ungdommer ikke føler tilhørigheten til den kirka jeg gjør. Når det er utgangspunktet er det helt naturlig at vi likestiller ulike religioner med fokus på etikk og kulturforståelse. Vi trenger et fag som skaper toleranse og kritisk tenkning, mer enn å favorisere en enkelt religion. 

Under landsmøtet til Arbeiderpartiet stemte jeg derfor for et Norge med sin historiske bakgrunn som styrker verdiene vi tror på – og verdiene vi er. En K vedlikeholder ikke vår stolte kulturarv, det er det politikken vi utfører som gjør.