Regjeringen mangler handlekraft
Tallenes tale er klar: det skapes knapt nye arbeidsplasser i privat sektor under denne regjeringen. Etter 3 år kan vi slå fast: Denne regjeringen lykkes ikke med det viktigste: Arbeid til alle.
INNLEGG AV ODD OMLAND PÅ STORTINGET UNDER NÆRINGSDEBATTEN
Denne regjering gikk til valg på handlekraft. Men det er jo nettopp handlekraft denne regjeringen mangler. Isteden må de bruke sine krefter på å holde flokken samlet.
Regjeringens passivitet skaper utrygghet. De har forlatt den aktive næringspolitikken fra Stoltenberg regjeringen. -Regjeringen har brukt enhver anledning til å tømme verktøykassa. I sine merknader sier H/Frp rett ut at deres definisjon på en aktiv næringspolitikk er generelle virkemidler. I tillegg til skatte - og avgiftslettelser.
Under debatten om toppindustrisenteret i forrige uke ga representanten Gundersen sterkt utrykk for at vi trengte mer av det samme skulle vi lykkes. Det må være lov å spørre: -Når er det denne politikken skal begynne å virke? Hvor lenge skal vi ha høy ledighet og nær sagt ingen jobbvekst før representantene fra Høyre og regjeringen vil innrømme at de tar feil? For tallene taler for seg: Politikken virker ikke: En rekke eksperter har advart mot dette, og nå viser resultatene at de fikk rett. Ikke bare virker den ikke, men de 21 milliardene i skattekutt som denne regjeringen har gitt, mest til de aller rikeste, medfører at forskjellene øker, og vi får mindre til velferd, og til fellesskapsløsninger. Vi rigger oss ikke for fremtida.
For Arbeiderpartiet er arbeid til alle jobb nr 1. Vi vil trygghet både i arbeid og for arbeid. Da må vi etter vårt syn ha en aktiv næringspolitikk: Som et lite land, må vi prioritere hvor vi skal satse. Og som et langstrakt land, må vi sørge for at det er vekst i hele landet.
Derfor ville det med våre budsjetter vært bevilget over 1 milliard kroner mer til de regionale utviklingsmidlene i perioden. Derfor har vi styrket miljøteknologiordningen med 1 milliard kroner. Derfor satser vi målrettet på økt verdiskapning i hav-næringene og bioøkonomien og derfor satser vi på mineralnæringen, reiselivet og støtter flere klynger. Derfor støtter vi et toppindustrisenter- og vi legger bedre til rette for nye bedrifter som vil vokse gjennom et akseleratorprogram.
Der vi satser, bygger denne regjeringen ned. Den bygger ned distriktsrettede virkemidler, bransjespesifikke program – og satser på generelle virkemidler.
Men prioritering skjer jo uansett – hvis ikke næringsministeren vil, hvis ikke Stortinget gjennom budsjettet vil – så skjer det likevel en prioritering. Forskjellen er at det skjer i byråkratiet. Det er jo spesielt å se at «Innovasjon Norge» har brukt hele året på å argumentere for at Norge må samle kreftene, satse på spesifikke områder. I Aftenposten 24. oktober skriver Anita Krohn Traaseth: «En liten økonomi som Norge kan ikke satse like mye på alt. Derfor må mer av innsatsen rettes inn mot områder der verdens utfordringer krysser norsk kompetanse.» -Er det ikke nettopp dette som er næringsministerens jobb? Å prioritere hvor vi skal rette innsatsen?
Skattekutt er denne regjeringens viktigeste prosjekt i næringspolitikken. Med ett unntak.
Det er én gruppe som stadig får skatteskjerpelser: De som skal produsere trygg og sikker mat for oss i fremtiden, landbruket.
Hvert eneste år er det noe nytt: Tidligere har denne regjeringen kuttet i jordbruksfradraget, og de har foreslått økt skatt ved salg av gårdsbruk innen familie, noe som ville gjort generasjonsskifter betydelig dyrere. I år kom forslag om skatt på investeringsmidler innen BU-ordningen. En ordning som vil svekke lønnsomheten spesielt i distriktslandbruket.
Heldigvis har vi stoppet flere av disse forslagene i Stortinget.