Om KRLE og RLE

Landsmøtet har verken sagt noe eller gjort vedtak som berører innholdet i faget. 

Navnet KRLE ble innført gjennom samarbeidsavtalen mellom Høyre- og Frp regjeringen og Krf og Venstre, og har hatt dette navnet i to år. Høyre hadde ikke noe forslag i sitt program om å innføre «K»en i navnet da de overtok regjeringen i 2013.

Påstanden fra Høyrepolitikere om at det å endre et navn som har eksistert i mindre enn to år skal true vår kristne humanistiske kulturarv faller på sin egen urimelighet. Særlig når partiet selv ikke har hatt dette som forslag, og når flertallet av landets biskoper uttalte seg negativt til endringen da den ble gjort.

Denne saken rokker ikke ved at kristendommen og den kristne kulturarven er en stor og selvsagt del av RLE-faget, slik også læreplanen slår fast. Og slik det har vært siden vår regjering innførte faget i 2008.

Bakgrunn

Høsten 2013: I samarbeidserklæringen til regjeringen og samarbeidspartiene var endringene i RLE-faget et av punktene de kom til enighet om: 

·       RLE-faget endrer navn til KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk), og kravet om at faget, i tråd med kompetansemålene, skal inneholde minst 55 pst kristendom gjeninnføres.

22. oktober 2014 hold regjeringen pressekonferanse om endringene i RLE faget, før forslaget ble sendt på høring. Da var avtalen om en prosentandel kristendom blitt til formuleringen «om lag halvparten»

Regjeringen har gjort to endringer for å oppfylle samarbeidsavtalen:

Navneendringen, som krevde at navnet på faget ble endret i opplæringsloven. Denne endringen om fattet kun at ordet Kristendom ble lagt til i begynnelsen av det tidligere navnet Religion, Etikk og Livssyn.

Navneendringen ble behandlet av Stortinget i prop 82 L (2014-2015)

Lovforslaget ble lagt fram 27. mars 2015, behandlet 11. juni 2015 og trådte i kraft 19. juni 2015 og virket i skole fra og med skoleåret 2015/2016.

Arbeiderpartiet stemte mot endring av navnet på RLE-faget

Endring i læreplanen, gjennomførte regjeringen i forskriftsarbeid, altså uten stortingsbehandling.

Følgende setning ble lagt til i læreplanen for KRLE, i delen om formålet for faget (markert med fet skrift):

Faget skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdensreligioner og livssyn og til etiske og filosofiske emner. Det skal gi kjennskap til den betydning kristendommen har som kulturarv for samfunnet vårt. Om lag halvparten av undervisningstiden i faget skal av den grunn brukes på kristendomskunnskap. Dette innebærer at det vil være rom for lokale variasjoner i fordelingen mellom hovedområdene i faget for å oppfylle kompetansemålene

Endring av RLE- faget møtte motstand fra lærere, elever, interesserorganisasjoner og fagmiljø

Tre av fire høringsuttalelser var mot endringene. Av de som var for var det kun Norsk Lektorlag, i tillegg til et svært lite utvalg kommuner og Fylkeskommuner. 

-          Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund var mot

-          De som utdanner lærere, på universiteter og høyskoler, var mot.

-          Lærestudentene selv, i Pedagogstudentene,  var mot

-          Nasjonalt fagråd for kristendomskunnskap og religionsvitenskap var mot

-          Norsk Religionspedagogisk Forskningsforum var mot

-          Kirkelig pedagogisk senter var mot

-          Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring var mot

-          Foreldreutvalget i grunnskolen var mot

-          Likestillings- og diskrimineringsombudet var mot

-          Og det store flertallet av landets biskoper var mot (7 av 12; 2 var nøytrale, kun 3 var for)

I 2015 ba preses Helga Byfuglien,øverste leder for den norske kirke, kunnskapsministeren om å gi RLE-faget fred.  Hun sier saken oppfattes som en omkamp der kirken forsøker å tviholde på en særstilling i samfunnet.

Biskop i Stavanger, Erling J. Pettersen uttalte at han trodde KRLE, altså endringen i fag og navn, ville føre til sterkere polarisering.

Mye uro rundt faget før innføringen av RLE

I debatten om  Høyre- og Frp-regjeringens lovendring i 2015 sa Christian Tynning Bjørnø: 

[…] sjelden har rådene fra fagmiljøene vært så entydige, sjelden har den historiske utviklingen vist tydeligere hva som er riktig vei. Etter ti år med uro rundt religionsundervisningen i skolen har vi nå fått ro. For Arbeiderpartiet er det avgjørende viktig at denne roen beholdes. I dag er det aksept og felles forståelse for faget i nær sagt alle leirer, og husk: Vi gikk fra en situasjon der mange søkte fritak fra et skolefag, til at alle nå føler seg inkludert. […] Jeg vil på det sterkeste understreke verdien av at det er tillit og felles forståelse rundt et fag som nettopp har som formål å skape tillit og forståelse.

Før 1997 kunne foreldre og elever velge mellom faget Kristendom og alternativet Livssyn 

I 1994 satte Gudmund Hernes satte ned «Petterson-utvalget», som skulle utrede religionsfagene i skolen og hadde som mandat blant annet å «fremme forslag til hvordan opplæringen kan gi alle barn og unge innsikt i og forståelse for kristen tro og tradisjon og kulturarv; gi innsikt i og forståelse for andre religioner og livssyn, og øke ferdighetene i dialog mellom livssyn». 

I 1997 ble KRL innført. Det skulle være et «felles, inkluderende obligatorisk livssynsfag» og var uten fritaksrett. 

Faget møtte motstand fra Human-Etisk forbund, Det Mosaiske Samfunn og Islamsk Råd. 

I 1998 saksøkte En gruppe foreldre, støttet av Human-Etisk Forbund, staten for brudd på menneskerettighetene. De tapte i alle tre norske rettsinnstanser, men tok saken videre til FNs menneskerettighetskomité i Genève og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. 

I 2004 slo FNs menneskerettighetskomité fast at det norske KRL-faget var i strid med menneskerettighetene: Faget var for forkynnende, samtidig som det ga elevene begrenset muligheter for fritak. Og at faget gav en religion kvalitativ forrang.

 Faget ble endret i tråd med kritikken fra FN fra høsten 2005. 

I 2007 ble faget dømt i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Da ble de praktiske problemene rundt fritak, en overvekt av Kristendom i faget og at norsk skole også hadde en kristen formålsparagraf lag til grunn. 

En overvekt av dommerne mente den sterke vektleggingen av kristendom, uten gode nok fritaksordninger, førte til brudd på foreldreretten i menneskerettighetene 

I august 2007 sendte regjeringen Stoltenberg ut et Rundskriv som slo fast: Etter dommen i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) 29. juni i år, vil regjeringen endre opplæringsloven og læreplanen fra skoleåret 2008-2009. Fra i høst skal det ikke være kvalitative forskjeller mellom opplæring i kristendom og andre religioner og livssyn.

I 2008 ble navnet på faget endret til RLE, kravet om at 55 % av tiden skulle brukes til kristendom ble fjernet og det ble slått fast i opplæringsloven at undervisningen i faget skal være objektiv, kritisk og pluralistisk.

I lovforslaget ble betydningen av navneendring omtalt slik:

"Ei endring av namnet vil vere eit viktig signal om ei kvalitativt likeverdig behandling av alle religionar og livssyn. Namnet på faget har tidlegare blitt kritisert, i hovudsak fordi kristendomskunnskap er nemnt spesielt før dei andre religionane og dermed gir inntrykk av at KRL-faget er ei forlenging av det tidlegare faget kristendomskunnskap. Namnet KRL kan opplevast slik at kristendomskunnskap har ei særstilling og skape eit inntrykk av at opplæringa om kristendommen er kvalitativ ulik opplæringa om andre religionar og livssyn. Namnet Religion, livssyn og etikk vil vise til heile innhaldet i faget og gi kvalitativ likskap mellom dei ulike delane."