Nærmer vi oss en større satsing på levekår?
Nå har vi fått tre omfattende rapporter: Ungdata, Likestillingsmonitoren og Folkehelseundersøkelsen, som alle viser at Agder ligger dårlig an og at deler av Agder har et dårligere utgangspunkt enn andre når det gjelder levekår og likestilling.
Ap håper at alle partiene vil være med på et løft når det gjelder å øke utdanningsnivået, skriver Randi Øverland i denne artikkelen, publisert i Fædrelandsvennen 12. mai.
Av Randi Øverland, gruppeleder for Ap på fylkestinget.
Det handler om forskjeller i f.eks. utdanningsnivå, forskjellig opplevelse av egen skolesituasjon, egen helse, heltid- og deltidsproblematikken og ikke minst de som lever av trygd - spesielt mange unge.
Fra Vest-Agder Ap sin fylkestingsgruppe har det de siste to årene vært foreslått mange tiltak når det gjelder å bedre levekårene. Det har handlet om å legge til rette for fullverdig fagopplæring, formell opplæring til voksne, fulle jobber til kvinnene og bedre helsetjeneste for elever og lærlinger i videregående opplæring. Det har vært avgjørende for oss at hele fylket må får del i satsingen. Hovedmålet er arbeid til alle arbeidsføre.
Så hvorfor får ikke forslagene våre flertall i fylkestinget? H, KrF.,FrP, V og Sp, er tydeligvis ikke enige i at dette er det de vil prioritere og satse på. De har andre prioriteringer og de budsjetterer med store overskudd. Fylkestinget vedtar å overføre opp mot 100 millioner fra drift til investeringer hvert år.
Antall enkeltskjebner som ikke får den utdanningen de har lyst på og behov for, og i mange tilfeller lovmessig krav på, øker for hvert skoleår som går. Ny kompetanse er viktig for utviklingen av næringslivet i hele landsdelen. Vi kan nevne fagområder som prosessindustrien og marine næringer.
Ap håper at alle partiene vil være med på et løft når det gjelder å øke utdanningsnivået, spesielt i de deler av fylket som ligger lavest i forhold til personer med fullført videregående og høyere utdanning. Det er hundrevis av unge voksne og godt voksne personer som ikke er ferdig med videregående opplæring. I tillegg er det mange som har startet og/eller som ønsker å begynne på en høyere utdanning.
Det er enkelt å «skreddersy» fagopplæring for voksne med ulik realkompetanse ved karriere-sentrene i hele fylket. Men det koster noe.
Likeledes er det enkelt å legge til rette for gratis desentralisert undervisning på høyere nivå. UiA har selv invitert til økt samarbeid på dette området. Kombinasjon av ordinær undervisning og bruk av sosiale medier, gjør det både billigere og lettere for de som ønsker å ta høyere utdanning. Men forholdene må legges til rette og undervisningen må være gratis, som for studenter ved offentlige høyskoler og universiteter.
På begge utdanningsnivåene kan en sette inn langt større og målrettet «trykk» enn tilfellet er i dag. Vi vet mye om hvordan folk har det, utdanningsnivå og arbeidsaktivitet, men hva vet vi egentlig om hva som skal til før enkeltinnbyggere melder seg på for å gjøre ferdig videregående opplæring eller begynne på et studium?
Randi Øverland, gruppeleder for Arbeiderpartiet på fylkestinget i Vest-Agder
Det er for få i arbeid i forhold til antall i arbeidsfør alder i Agder. Hele 41 000 mottar trygd. I tillegg er halvparten av kvinnene i deltidsstillinger. Ap sin påstand er at her gjøres det minimalt for å få til en endring. Og da handler det både om kommunene generelt og fylket spesielt.
Vest-Agder fylke har ett heltidsprosjekt som vi støtter. Det har gitt gode resultater. Når Ap vil utvide antall prosjekter til å gjelde ytterligere fire kommuner i tillegg til fylkeskommunen, blir vi stemt ned. Det holder visst med ett vellykket prosjekt? Forstå det den som kan.
Politikerne i Vest-Agder fylke har makt og innflytelse til å gjøre endringer i egen etat, men likevel er det ikke gjort noen for å få flere i heltidsstillinger. Andelen kvinner i deltidsstillinger er 73,3 prosent. Tallene i fylkeskommunen er nøyaktig som året før!
Med heltidsprosjekter i fem kommuner og i fylkeskommunen, er Ap trygge på at innstillingen til det å inneha hele jobber, vil endre seg i kommunene og flere kvinner vil få hele stillinger raskere. Det er fullt mulig å gjøre noe og det vil gi bedre levekår. Det har prosjektet i Songdalen kommune vist oss. Men det vil koste prosjektmidler og en bevisst prioritering.
Ja, til og med helsesøstertjenesten ønsker ikke flertallet å satse skikkelig på sammen med kommunene. Ap har foreslått at alle nye helsesøsterstillinger som kommer videregående skole til gode, skal få dekket 50 prosent av kostnadene fra fylkeskommunen. Selv KrF, som har bedre helsetjeneste i videregående skole i parti-programmet denne perioden, stemmer imot. Mye høres fint ut når politikerne snakker, men det følges ikke opp med konkrete forslag og penger!
Det må konkrete forslag, prioriteringer, mot, handling og ikke minst bevilgninger til dersom det skal skje et løft for levekårene til enkeltgrupper i Vest-Agder. Vest-Agder Ap foreslår i fylkestinget i april 2017 en levekårspakke på 37,9 millioner kroner. Vi gjør det i forbindelse med årsberetningen og regnskapet for 2016.
Vest -Agder fylke har et netto driftsresultat på 174,5 millioner kroner og et regnskapsmessig resultat på 75,2 millioner kroner. Fylkeskommunen har en solid økonomi og er blant fylkene med minst lån.
Ap foreslår å bruke midler som tidligere er vedtatt overført fra driftsbudsjettet til investeringer, men som ikke er brukt. Disse pengene ønsker vi å sette av til en levekårspakke. Vi inviterer de andre partiene til å være med å definere og å prioritere konkrete tiltak innenfor et stort spekter av levekårstiltak vi vet virker. I fylkesutvalget stemte H, KrF, FrP, V og Sp ned forslaget. Vi regner med de har gode alternativer dersom det samme skjer i fylkestinget. Ap tror det er viktig å starte jobben nå, før vi søker staten om å delta i ulike prosjekt.
Fylkeskommunen og kommunene har frihet til å prioritere og det bør vi virkelig vise nå som vi vet så mye om situasjonen. Alt kan ikke bare overlates til staten. Og alt kan ikke bare utsettes!
----
Kronikken er publisert i Fædrelandsvennen 12. mai 2017