Hva nå Agder?

Nå har vi forhandlet med Aust-Agder et halvt år om en felles region. Resultatet er at fire av 6 anbefaler forslaget om en Agder-region. Jeg er en av to som ikke kunne anbefale forslaget.

original_1478638611_5677934


Av Randi Øverland, Arbeiderpartiet. Medlem av forhandlingsutvalget.

Utgangspunktet var krevende. Oppdraget fra fylkestinget var bundet opp i å forhandle seg fram til en region i Agder, mens resten av landet diskuterte hvordan de skulle rigge til store regioner på fritt grunnlag.

Det er mye positivt med forhandlingsforslaget. Jeg liker godt forslaget om å bygge opp et «regionalt nivå» i Kristiansand og en «regional stat» i Arendal. Argumentet om at det regionale nivået bør ligge midt i Agder-regionen, har i utgangspunktet fått gjennomslag. Dette nivået har i dag 323 arbeidsplasser. De statlige etatene kan fylkespolitikerne ikke bestemme over, men et samstemt press fra regionale politikerne, bør kunne telle når beslutningene tas. Vi vet at fylkesmannen og NAV skal samles. Videre vil det være positivt å samle fylkesdelene av Statens vegvesen. Dette utgjør 422 arbeidsplasser.

Forhandlingsresultatet gir føringer på at så mange statlige etater som mulig bør ligge i Arendal/Aust-Agder. IMDI, UDI, BUF-etat og Skatt Sør er nevnt. Politikerne skal jobbe for å gjøre denne todelingen mellom region og stat sterk og fremtidsrettet. Det skal tas kontakt med staten umiddelbart for å få flere statlige arbeidsplasser til regionen, altså til Arendal. Dette kan på sikt utgjøre opp mot 700 arbeidsplasser eller mer i Arendal. Så langt er alt bra. Fagskolen på 40 arbeidsplasser, er foreslått lagt til Grimstad og en vil styrke landbruksutdanningen avd. Holt.

Til tross for alt dette, har flertallet av Høyre og Kr.f. i forhandlingsutvalget, gått med på at det gis kompensasjon om ikke de 422 arbeidsplassene er avklart innen 1.1.2018. De eneste arbeidsplassene som da kan flyttes, er fra den regionale administrasjonen i Kristiansand. Dette mener jeg er helt uakseptabelt. For det første fordi vi da vil få et delt regionalt nivå. For det andre vil en evt. ny region tre i kraft 1.1.2020. Hvorfor det haster så med en avklaring, må flertallet svare på. Jeg fikk aldri noe svar. For det tredje må vi huske at en stor og vesentlig del av en evt. ny region, ligger vest for Kristiansand. Avstandene vil øke betydelig for svært mange.

Når jeg ser forslaget under ett, så er det for mange generelle formuleringer og for få konkrete føringer. Det gjelder også sluttbehandlingen i Stortinget. Det er uklarhet om flertallet ønsker et vedtak om ett Agder som egen sak i Stortinget før behandling av selve regionreformen eller om Agder skal vente til regionreformen totalt behandles.

Men hva nå?

Forhandlingsresultatet er ute til høring hos kommuner, organisasjoner og andre som har lyst til å mene noe om saken. Det er nå det gjelder. Det er nå rapporten bør lese og diskuteres. Det er avgjørende at standpunkt med argumenter sendes til fylkeskommunene. Sosiale media og ikke minst avisene våre, vil forhåpentligvis bli tatt flittig i bruk. Endelig avgjørelse behandles i fylkestingene i desember.

Diskusjonen bør ikke bare handle om selve forhandlingsresultatet. Det handler like mye om hvordan vi ønsker regionene i hele landet skal se ut. Det handler ikke om en fylkessammenslåing, men om å etablere en ny region som er like sterk som de andre vi skal leve med i mange tiår framover.

Arbeiderpartiet i Vest-Agder mener at en ny Agder-region blir for liten i nasjonal målestokk.

På Vestlandet er en intensjonsplan om en region på 1,1 millioner innbyggere til høring og behandling.

På Østlandet kan vi få tilsvarende størrelsen på en region Viken. Da blir våre 300 000 innbyggere lite å slå i bordet med overfor statlige myndigheter. Rogaland har gått langt i å antyde at det er interessant å diskutere en sammenslåing med Agder, men har samtidig sagt at initiativet ligger hos oss.

Tellef Inge Mørland, fylkesordfører i Aust-Agder, har i sin mindretallsmerknad skrevet at vi bør henvende oss til Telemark, og kanskje også til Vestfold. NHO har flere ganger uttalt at de vil til Telemark. Hva mener vi om det? Hva gjør vi om Aust-Agder fylkesting sier nei til avtaleforslaget?

Allerede nå har mange i Aust-Agder sagt at denne avtalen er dårligere enn den de stemte ned i folkeavstemmingen i 2011, så det er ikke usannsynlig at det blir nei i fylkestinget.

Vest-Agder Arbeiderparti ønsket å ha parallelle forhandlinger med Aust-Agder og Rogaland, men vi ble nedstemt i fylkestinget. Flertallet ville forhandle med Aust-Agder og kun samtaler med Rogaland.

Imens går tiden raskt. Vi risikerer å få et lite, svakt og splittet Agder samtidig som vi forspiller våre muligheter mot andre alternativer.

Jeg mener det er tid for handling. Det innebærer at begge Agderfylkene må ta stilling til om det er en felles forståelse av hvilken vei man bokstavelig talt vil gå dersom man ønsker en større region. Hvis ikke, mener jeg hvert av fylkene må søke muligheter før toget er gått og staten til slutt treffer en beslutning på vegne av oss.