Formannskapsmodell og/eller parlamentarisme?

Av Randi Øverland

De fleste kommunene/fylkene bruker formannskapsmodellen. Det betyr at partiene sin oppslutning hos innbyggerne skal gjenspeile seg i antall representanter partiene skal ha i de ulike lederverv, styrer, råd og utvalg. Vi kaller det forholdstallsvalg. Partiene skal ha representasjon etter mengden stemmer. Kommunene og fylkene i Agder har denne modellen. 

Parlamentarismen

Oslo kommune innførte parlamentarismemodellen på slutten av 80-tallet. Flere kommuner og fylker har siden innført ulike former for parlamentarisme. Det betyr at innbyggerne fortsatt stemmer inn partier og personer i bystyre/kommunestyre/fylkesting, men i dette systemet erstattes formannskapet/fylkesutvalget med byråd/kommunalråd/fylkesråd. Rådmannsstillingen avvikles og erstattes med byrådsleder/kommunalrådsleder/fylkesrådsleder. Byrådslederen blir politisk og administrativ leder. Politikerne får ansvar for både forslag, vedtak og gjennomføring. Administrasjonen har en tilbaketrukket rolle.

Ordføreren leder fortsatt bystyret/kommunestyret/fylkestinget. Det er det samme i alle kommunene unnsett modell. I kommuner og fylker som har innført parlamentarismemodellen, danner de som utgjør et flertall, en «regjering». I tillegg legger de fram et program de forplikter seg på. Det er som en «mini-regjering». Bystyret er besluttende og «regjeringen» er utførende. Andelen fullmakter og delegeringer er forskjellige.

Arbeiderpartiet foreslo å utrede parlamentarisme-modellen i Kristiansand på midten av 90-tallet. Høyre var delt på midten og Bjørg Wallevik med sin dobbel-stemme som ordfører, ble utslagsgivende for at vi ikke fikk noen utredning om parlamentarisme. Spørsmålet har vært opp etter det, men er alltid blitt avvist.

Flere  praktiserer delvis parlamentarisme

Vi ser nå at flere kommuner og bl.a. Vest-Agder fylkeskommune, praktiserer delvis parlamentarisme uten å ha vedtatt en slik ordning. Allerede valgnatten skrives det under avtaler som danner flertall. Avtalene inneholder noen ganger kun fordeling av verv, andre ganger noen saker det skal jobbes med, og av og til utformes det samarbeidsavtaler for et helhetlig program for hele 4-årsperioden.

De fleste inngår avtale om ordfører, varaordfører, formannskaps-sammensetningen og de viktigste hovedutvalg med ledere og nestledere, før valgresultatet er endelig selve valgnatta. Innholdet og saken diskuteres i etterkant. Ofte er forholdstalls-prinsippet forlatt allerede valgnatta. Spesielt gjelder dette fordeling av leder- og nestledervervene i hovedutvalgene. Bystyret er satt helt på sidelinjen. Konstitueringen skjer ofte etter avtaleprinsippet der flertallet bruker makta uten at innholdet i politikken er lagt fram. 

Saksordfører hindrer debatt

Vest-Agder fylke har i tillegg en regel om å oppnevne saksordfører i saker som skal til behandling i fylkestinget. Saksordføreren «skal på en upartisk måte sammenfatte hva saken gjelder, gjengi flertallsavveininger og synspunkter opp mot mindretallets, samt konkludere med flertallets innstilling i saken overfor fylkestinget». Dette er interessant. Det politiske flertallet skal legge fram saken «upartisk» og gjengi flertallets synspunkter» og i tillegg «konkludere med flertallets innstilling». Ser noen en mulighet for debatt i fylkestinget internt blant de partiene som utgjør flertallet etter en slik framlegging? Vi gjør det ikke.

Flertallet i fylkestinget denne perioden består i utgangspunktet av H, KrF, Frp., V og Sp.

Når en saksordfører skal legge fram saken, argumentere og dra konklusjonen på vegne av et flertall, er det ufattelig at noen tror det kan bli en fri debatt blant alle politikerne i fylkestinget, inkludert de som utgjør flertallet. Konklusjonen blir presentert innledningsvis, og vi vil gjerne se den politiske representanten som tar ordet og opponerer imot sitt eget flertall. Og hvor er fylkesrådmannen i dette bildet? I en fylkesrådsmodell er det fylkesråden som på vegne av fylkesrådet (fylkesregjeringen) legger fram saksinnstillingen. Det er helt greit dersom parlamentarisme er innført. Fylkestingets representanter forholder seg da til en innstilling fra et fylkesråd. Vi tror debatten blir friere og med demokratisk på den måten, i motsetning til at det er et medlem fra fylkestinget som selv presenterer en flertallsinnstilling. Arbeiderpartiet i Vest-Agder er bekymret over denne type sammenblanding mellom formannskapsmodellen og parlamentarismemodellen i flere av kommunene i Agder, og ikke minst i Vest-Agder fylkesting. Det gjelder både sammensetningen i de ulike posisjonene og selve sakene.

Velgerne må bli tatt på alvor

Vest-Agder Arbeiderparti mener vi trenger en debatt som klargjør om det er formannskapsmodellen eller parlamentarisme som legges til grunn. Vi ønsker at velgerne sin stemmegivning blir tatt på alvor og at demokratiske og frie debatter fortsatt kan foregå i bystyrene/kommunestyrene og fylkestingene. Det er her de folkevalgte representantene har sin hovedarena