Asylsøkere er i krise. Ikke Norge.

Folk har lagt ut på flukt. Norge blir aldri mer hva det en gang var. Det er ikke noe nullpunkt å returnere til, noe det aldri er, selv om enkelte politikere og nettroll forsøker å få oss til å tro det. Men er landet i krise? Asylsøkere er i krise. Kommunene og statlige tjenester er i en ekstraordinær situasjon.

original_1478638596_990854

Av Kari Henriksen

Lykkes vi ikke med å få til en velfungerende akuttfase, øker sjansene i neste runde for at integreringen vil bli vanskeligere og konfliktnivået høyere. Det må ikke skje.

Gode tiltak

Opp mot 40 000 kan komme i år, flere neste år. Mennesker på flukt er vanskelig å stanse, uavhengig av hva vi mener om flukten eller de flyktende. Sult, nød terror og drømmen om et bedre liv er en kraft som driver og har drevet mennesker på vandring også før.

Stortinget har samlet seg om flere gode tiltak. Rask retur, tilgjengelig helsepersonell, styrking av UDI og økt grensekontroll, for å nevne noen.

Akutte oppgaver har vært å sørge for humanitær hjelp, ivareta konvensjoner og lover og trygge asylsøkere og innbyggere.

Urolige for tilbudet

Til nå har regjeringen i stor grad overlatt hjelpearbeidet til kommunene og frivillige organisasjoner. Spesielt frivillige organisasjoner og enkeltmennesker har båret Norge gjennom denne første fasen og sørget for basishjelp til de nyankomne. Regjeringen startet ikke tidlig nok arbeidet med å få dette på plass.

Noen lokalpolitikere, innbyggere og frivillige organisasjoner er urolige. Ikke for menneskene som kommer, men for tilbudet de får. Kommunenes Sentralforbund har gitt regjeringen klare føringer for hva som må på plass og viktigst er kommuneøkonomi.

Reiser tomhendt, men med tung bagasje

Flyktningene har bredere og mer alvorlige helseutfordringer enn antatt. Derfor må det raskest mulig på plass en struktur som sørger for riktig, smidig og fleksibel bruk av helsepersonell, også fra spesialisthelsetjenesten.

De som kommer nå, har tung bagasje, selv om de reiser tomhendt. De som sliter mest med å bære sin tomme, men tunge bør, må bli raskt kartlagt og gitt adekvat hjelp og oppfølging. Derfor må regionens hjelpepersonell samordnes.

Spesialisthelsetjenesten og kompetente fagpersoner må raskt kunne rykke ut til aktuelle mottak/bolig og vurdere den enkelte. En liten kommune der flere asylsøkere har spesielle behov, for eksempel alvorlig psykisk (traume)reaksjon eller akutte medisinske sykdommer, har sjelden tilgjengelig spesialistkompetanse. Rask avklaring, behandling og oppfølging er nødvendig og er viktig forebygging. Rask ivaretakelse av akutt syke enkeltpersoner, vil kunne forebygge uheldige situasjoner på asylmottak og mellom asylsøkere og kommunens innbyggere.

Må ha oversikt over utfordringene

Fylkesmannen har ansvar for å innkalle til beredskapsråd når en krise oppstår. Beredskapsrådet bør nå fremskaffe samlet oversikt over alle utfordringer, kartlegge tilgjengelige hjelpepersonell i regionen og bidra til fleksibel bruk av disse. Frivillige organisasjoner må med.

Kvinner og barn særlig utsatt

Regjeringen har lagt til rette for at det opprettes helseteam. Det er bra, men ikke tilstrekkelig. Man bør spesielt ha samtaler med kvinnene. Kvinner og barns bagasje har ofte hemmelige, svarte rom. Høykommissæren for flyktninger og FN har lenge hatt kvinner og barns rolle i krig og konfliktområder på sin agenda. Flere utsettes for alvorlige overgrep og vold og noen kan fortsatt være under press etter ankomst. Enkelte kan ha fått alvorlige traumer eller skader som følge av dette. Krisesentrene og Senter mot seksuelle overgrep (SMSO) bør inviteres til å bidra med sin kompetanse. Alvorlige konflikter kan oppstå dersom overgrep blir kjent for ektefelle eller familie. Vi har allerede hatt det første kvinnedrapet på et asylmottak, uten at årsaken til dette er kjent. Vi må uansett legge alt til rette for at det ikke blir fler. Og kvinner er spesielt utsatt.

Asylsøkerne skal bidra

Det vil oppstå krevende situasjoner i kommunene. Rettferdig fordeling av tjenester og ressurser vil bli et tema. Og det er betimelige spørsmål å stille, som flere gjør: skal flyktningene gå foran oss som bor her når det gjelder tilgang til lege, lærere, tannlege eller transport? Kommunens politikere, administrasjon, de som jobber på gulvet og personell på sykehus og på skoler vil få dette spørsmålet. Klart eller pakket inn. Politikere skal sørge for lik og rettferdig fordeling av tjenester i kommunene. Fordelingskonflikter kan ikke unngås, men må dempes. Konsekvensene av å ikke sette inn ekstra tiltak nå i akuttfasen, er en billig forsikring mot høyere konfliktnivå på sikt og dårligere integrering. Det betyr at asylsøkerne skal bidra. Det betyr at de skal stilles krav til. Og det betyr også at akkurat nå, er det viktig at de som trenger det får nødvendig behandling og oppfølging raskt. Det vil være avgjørende for deres mulighet til å leve godt i landet, klare å lære norsk, gå på skole og jobbe. Mislykkes vi, vil fler enn nødvendig leve sine liv her i Norge som alvorlig syke og uføretrygdede og konfliktene vil kunne bli fler. Det er ikke godt for noen.